Livene som gror på gården: Kjersti Rinde Omsted

Vi vil fremover presentere dere for fellesskapet som bor her på Opaker gård og Bjerke gård.

Fordelt på seks boenheter bor det 17 mennesker som sammen drifter stedet, og bærer visjonen for utviklingen av alt som skjer her. Vi begynner hun som står i bresjen for den helhetlige filosofien som vi nå følger, – som leder det med visdom, kjærlighet og kraft og som hele tiden minner oss på hvorfor vi gjør det vi gjør:

"VI ARVER IKKE JORDEN AV VÅRE FORFEDRE.

VI LÅNER DEN AV VÅRE BARN"

Intervju med Kjersti Rinde Omsted

(Skrevet av Andreas Aubert)

Kjersti Omsted har ansvar for videreutvikling av driften på Opaker gård. I dette intervjuet forteller hun om sin egen helsereise, gårdens omlegging til økologisk og regenerativt landbruk, og hvordan de to områdene henger sammen. Hun forteller også om viktigheten av fellesskap og å møtes på tvers av generasjonene.

Kjersti er oppvokst på gård i Telemark. Helt fra barnsben av har hun vært opptatt av natur og dyr. Hun likte ofte enda bedre å tilbringe tid sammen med dyr enn med mennesker.– Disse elementene har vært viktig for meg gjennom hele livet. Jeg har dessuten alltid vært nysgjerrig og opptatt av å se sammenhenger. Jeg har også vært opptatt av fysisk aktivitet, men ikke organisert idrett. Jeg gikk mye på tur, på ski osv. Som barn var jeg nysgjerrig på alt jeg så i naturen, og kunne f.eks. studere blomster når jeg var ute på tur.

Ble frisk fra ME

– Fortell om din egen helsereise, der du i 2007 fikk ME. Hva var de bakenforliggende årsakene, og hvordan ble du frisk?

– Det var summen av forskjellige belastninger over tid som til sammen ble for mye. De mest tydelige tegnene, som jeg skjønte jeg måtte ta tak i, var mange matintoleranser som jeg hadde utviklet. Jeg var en kasteball i helsevesenet et års tid, der de så på de forskjellige områdene veldig adskilt. Eksempelvis hormonsystemet, nervesystemet, fordøyelsen og det mentale – uten å sette sammen brikkene til en helhet.

Hun skjønte at hvis hun skulle bli frisk, måtte hun ta grep på egen hånd. Hun begynte med maten.

– Den gang var det ikke så mange tydelige stemmer i ernæringsdebatten, slik det er i dag. Jeg leste en del selv, blant annet mange forskningsartikler som jeg fant på internett. For en periode måtte jeg kutte ut egg, gluten, melkeprodukter, gjær, sukker, og det meste av frukt. Jeg levde i lang tid bare på grønnsaker, bær, nøtter, kjøtt og fisk.

I løpet av noen måneder begynte hjernetåka å lette litt. Konsentrasjon og hukommelse begynte å komme tilbake. Hun hadde ikke flust med energi, men opplevde en grad av bedring.

– Så begynte jeg å ta tak i stress-systemet. Jeg var veldig aktivert, koblinga mellom de to nervesystemene var ikke velfungerende. Neste trinn ble derfor å jobbe med nervesystemet, for å få til en sunn og dynamisk vekselvirkning mellom inspirert aktivitet og nærende hvile.

Mestringsmedisin

Hun har jobbet med alle områder som faller under begrepet mestringsmedisin. Det handler om å skape og opprettholde god helse innenfor forskjellige områder, slik som det fysiske, det psykiske og det relasjonelle, slik at man opplever en mestring i livet.

– Jeg oppfatter mestringsmedisin som en helhetlig og forebyggende tilnærming til helse. En viktig bestanddel for meg var regulering av det autonome nervesystemet. Jeg måtte lære å hvile ordentlig igjen – å være «av» når jeg skulle hvile, restituere og fordøye. Og jeg måtte jobbe mye med pusten min. Når jeg trente regelmessig, hadde jeg en god pust. Når jeg derimot ble sengeliggende i et år, gjorde det mye med pusten min. Det å aktivt jobbe med pusten hadde en sterk påvirkning på min tilfriskningsprosess.

Hun ble også nødt til å se nærmere på relasjonene sine.

– Som sengeliggende hadde jeg mye tid til å reflektere. Jeg fikk innsikt i hvordan de ulike relasjonene påvirket meg. Jeg så på kommunikasjonsmønstrene mine – hva jeg valgte å lytte til, hvordan jeg snakket om meg selv, hva jeg kommuniserte ut til verden.

Intuisjon og helhet

Hun hadde sterk kontakt med intuisjonen som barn, men opplevde at det ikke ble anerkjent.

– Da tenkte jeg «hvis det ikke er meningen jeg skal lytte til magefølelsen, så skal jeg vel ikke det». Men den kom tilbake under helseprosessen min, den er en sterk del av meg. Å åpne opp for intuisjonen igjen var en viktig del av min tilfriskning.

Helsereisen hennes handlet om å bli et helt menneske, det mennesket hun er ment å være.

– Det handlet mye om å spille på lag med de evnene og interessene jeg naturlig har, heller enn å bli for ensidig styrt av ytre påvirkning og forventninger.   Som del av helsereisen var hun innom mange forskjellige fagpersoner, fra biopater, akupunktører, operasangere (mtp. pust), ernæringsfysiologer osv.

Enhetsterapi og flyt

– Du har gått studiet i enhetsterapi og mestringsmedisin ved lege og forfatter Audun Myskja. Hva er essensen av dette studiet?

– Det handler om å se hele mennesket, alt som mennesket står i. Ikke bare hvordan det står til i hodet, i en finger, i tarmen eller i mellomgulvet. Det handler om å se «hva er det som sitter der» og å se hvordan blant annet uforløste følelser og traumer påvirker oss – og å kunne jobbe energetisk med det. Alt påvirker oss, og alt er energi. Enhetsterapi og mestringsmedisin er et godt verktøy for å jobbe med det.

Selv om vi ikke bevisst husker alt vi har opplevd, så husker kroppen vår, fortsetter Kjersti.

– Det sitter i celleminnet. Vi kan gå inn i kroppen og energifeltet og forløse blokkeringer. Vi forstår ikke nødvendigvis akkurat hva som skjer når vi gir behandling, men vi ser at det skjer, og at det er i bevegelse. Vi mennesker er i utgangspunktet hele tiden i bevegelse og utvikling. Samtidig kan vi stagnere, hvis totalbelastningen av ubearbeidede traumer og påvirkninger blir for stor. Vi bruker enhetsterapien til å styrke flyten i kroppen, for å få tilbake flyten i livet.

Helhetlig gårdsdrift

– Opaker gård representerer et helhetssyn som påvirker tilnærmingen både til arbeidet med mennesker og til gårdsdrift. Kan du utdype omkring hvordan du ser mange paralleller mellom disse to områdene?

– Det startet med kombinasjonen av helsereisen min, og at vi her på gården opplevde at det ble mindre insektsliv, mindre fugleliv og at jordstrukturen stadig ble dårligere. Det var mye som gikk i feil retning.

Da Kjersti så hvilken retning hun selv var nødt til å gå i for å bli frisk, så hun at det var mange paralleller til den ytre situasjonen på gården.

– Det var en klar parallell mellom det indre mikrobiomet (tarmhelse) og jordas mikrobiom (mangfoldet av bakterier og organismer som lever i jorda). Tilsvarende at jeg må puste, og jorda må puste. Jo mer jeg har fordypet meg i det, jo mer ser jeg at alt henger sammen.

Spesialisering kontra helhet

På sin reise har hun fått innsikten at dette var en selvfølge for generasjonene før oss.

– Vi har spesialisert oss så mye på spesifikke områder, at vi mister forståelsen av hvordan de forskjellige områdene henger sammen. Eksempelvis at alt som lever i naturen har en funksjon og er der av en grunn.

Logisk sett vil mange kanskje tenke «vi mister en jordbakterie, en fugleart, det er ikke så farlig», men den ubalansen vil forskyve seg til andre områder i et økosystem, fortsetter Kjersti.

– Jeg har ikke den fulle oversikten over det. Men vi må lære av naturen og etterstrebe å gjøre det naturen gjør, heller enn å stille oss over naturen og skulle styre over alt som er. Vi, som alle andre dyr, insekter, planter og mikrober, må lære oss å i større grad leve i et tett samspill med organismer av ulike arter.

Bred utdanningsbakgrunn

Kjersti har følgende utdanningsbakgrunn:

• to bachelorgrader – en som bioingeniør og en i kunnskapsledelse

• en master i strategi og kompetanseledelse

• utdanning i Enhetsterapi/mestringsmedisin via lege og forfatter Audun Myskja

• akupunktur for dyr, da særlig for hest og hund

• årsstudie i innovasjon og entreprenørskap, fra BI

• årsstudie i etikk, samfunnsansvar og bærekraftige forretningsmodeller, fra BI

Kjersti tar nå fordypning i naturlig hormonterapi ved senter for naturlig hormonterapi i Danmark.

– Norge ligger langt unna Danmark og Tyskland på dette området, sier Kjersti, som kontinuerlig søker læring og utvikling innen mat, helse, ledelse og utvikling av mennesker. 

Hun har jobbet mye med ledelse, prosjektledelse og forretningsutvikling.

– Dette og helse har vært to parallelle løp. Jeg har jobbet mye med undervisning, både for ledere og entreprenører. Jeg har vært medforfatter på to innovasjonsbøker.

Variert arbeidshverdag

Kjersti har et bredt spekter av oppgaver på Opaker gård. Alt fra det overordnede, slik som videreutvikling av driften, til å plutselig måtte være snekker og vaktmester og ta seg av oppgaver som må løses der og da.

Hun jobber stadig mer med personlig utvikling, både 1-1 som terapeut og med grupper, samt holder mange foredrag. Hovedtemaene på foredrag i dag handler om hvordan matproduksjonsmetodene påvirker helsa vår. Da tar hun ofte utgangspunkt i Onehealth-konseptet.

– Det handler om at elementene dyrehelse, menneskehelse, jordhelse og økosystemet forøvig har en gjensidig påvirkning på hverandre. Et sentralt punkt er viktigheten av et næringsrikt jordsmonn. Det er mange paralleller mellom dårlig jordhelse og mikrobiomet, altså tarmhelsen vår.

Radikal endring av driften

– Utdyp omkring de forskjellige områdene og tilbudene som Opaker gård jobber med – både i dag samt visjonene for framtiden. 

– Utgangspunktet er at dette er en landbrukseiendom med jord og skog. I løpet av de siste 15 årene har vi gjort en kjempedreining vekk fra såkorn og potet, til å være en økologisk og regenerativt drevet gård. Motoren i hele kretsløpet er gressforet storfe. Så har vi urkorn (emmer og spelt), grønnsaker, urter, poteter, juletrær, sau, skogsdrift, jakt, plukking og sankning av sopp, bær og ville vekster.

Dette er basisen i Opakers drift, som de bruker til å skape opplevelser. Dette er med som en rød tråd enten det holdes matkurs, retreater med fasteimiterende diett, arrangementer med yoga, meditasjon og pusteøvelser.

– Vi har også gjentatte ganger holdt arrangementet Livskraft – med basis i enhetsterapien – der vi jobber med helheten i mennesket og stressmestring.

Siden 1999 har Opaker vært hyppig brukt som vertsted for bryllup og bedriftskonferanser.– Mye av inntjeningen vår kommer derfra. Siden midten av 2022 har vi dreiet stadig mer over til å også fasilitere kurs og opplevelser selv, der helhetlig helse er bærebjelken. Akkurat som at vi har jobbet med å regenerere økosystemet ute, vil vi tilsvarende gjenoppbygge mennesker for å komme i balanse. De fleste av oss trenger påfyll for å komme tilbake i balanse.

Fellesskap og gården som samlingspunkt

– Utdyp rundt fellesskapsaspektet. Hvorfor er dette så viktig for deg?

– Opp gjennom tidene har gårdene vært et naturlig samlingspunkt, med rom for alle. Enten du kan bidra inn i gårdsdrifta, eller du kommer for å være del av det sosiale. Men så har gårdsdrift gått inn i stadig mer spesialisering, der det i vesentlig grad er noen få spesialister som står for hele driften, uten å være del av et større fellesskap.

Opaker Gård vil tilbake til en mer opprinnelig drift, og også legge til rette for naturopplevelser og fellesskap.

– Slik skaper vi en arena for å lære om hvor maten kommer fra og hvordan alt henger sammen. Ensomhet er en kjempeutfordring i dag – stadig oftere tar det livet av folk. Opaker skal være en arena der folk kan føle samhold og fellesskap, enten det er over kortere eller lengre opphold.

Mange muligheter for å involvere seg

Det er forskjellige måter å bli involvert på:

• som gjest på arrangementene

• i arbeidstrening, som lærling eller på praksisplass

• hvis man trenger å komme bort fra hverdagen sin og være i et annet miljø for kortere eller lengre tid.

– Disse forskjellige utvekslingene er veldig givende for vår del, samtidig som det er tilsvarende viktig at det skal være meningsfullt for menneskene som kommer.

Noen kommer for å bo ved gården for en lengre tid og være del av et fellesskap. En del jobber som frivillige og bidrar med renhold, hjelper til på kjøkkenet og tar seg av andre praktiske oppgaver. Andre har muligheten for å jobbe over nettet, og tar med seg jobben hit.

– Mange har den fleksibiliteten i dag, der de kan jobbe over nettet og være et helt annet sted for en periode, for å få variasjon.

Årstidenes sykluser

Kjersti utdyper om de mange oppgavene som skal utføres i løpet av et år og kontakten med årstidenes sykluser.

– På våren er det kalving, lammingstid og såing av grønnsaker. Våren er tiden da vi legger grunnlaget for hele året. På sommeren slår det vi har lagt grunnlaget for ut i full blomst. På høsten høster vi resultatene av det vi har jobbet med. På vinteren går vi inn i en stillere fase, der vi har større vektlegging av ro, hvile og å fordøye det vi har vært gjennom. Slik at vi er klare for å så nye frø til våren – både i naturen og i mennesket. Så vi følger naturens årshjul veldig tett.

Ønsker å utvide fellesskapet

Opaker gård ser også på muligheten for å bruke en del av eiendommen til å lage en infrastruktur der folk kan bosette seg permanent i nærheten av gården, der enslige, par og familier kan eie hver sin boenhet. Eksempelvis ved å kunne sette opp forskjellige størrelser av mikrohus på hver sin tomt. Pr desember 2024 er det fortsatt en del som er uavklart, men prosessen er i gang.

– Ønsket er å skape en opplevelse av å bo som del av en «storfamilie» og med tilknytning til et nærmiljø, mer som man gjorde tidligere. På tvers av generasjonene, der man er del av en større helhet.

Erfaringene av å ha med barna inn i mange av gårdens aktiviteter og arrangementer, er at det gir en verdifull følelse av storfamilie.

–“It takes a village to raise a child”, slik det heter i et afrikansk ordtak. Man får en helt annen stimuli av å ha mange forskjellige mennesker rundt seg, med ulike innfallsvinklinger og livserfaringer. Der har vi som samfunn mistet mye ved å ikke lenger ha den storfamiliekulturen. Så vi ønsker å dedikere et av gårdseiendommens områder til å skape et boligområde der alle har sitt private hjem samtidig som de er del av et felleskap og kan ta del i arrangementer, felles aktiviteter og kurs. Og at det er tilgang til kollektive løsninger, slik som egne områder der man dyrker grønnsaker i fellesskap.

Kjersti understreker at dette tilbudet skal passe for et bredt spekter av befolkningen.

– Slik at man f.eks. kan jobbe i kommunen eller ha en annen ordinær jobb, samtidig som man lever en slik livsstil.

Mange besøkende ved Opaker opplever at stedet er godt «jorda», der det ofte er mange elementer i selvutviklingsmiljøer som blir for svevende.

– Man må være godt jorda, skal man klare å jobbe oppover i de øvre nivåene.

Gress og utmark

Kjersti utdyper om tilnærmingen til dyrevelferd.

– Helt fra vi fikk dyra i 2009, har vi vært opptatt av å bruke den viktige lokale ressursen gress. Drøvtyggere er bygget for å spise gress. Gress er også et veldig viktig moment inn i mangfoldet som man skal ha på åkeren, for å kunne bygge opp igjen jordliv og jordstruktur. Det er viktig å la jorda ligge i eng over lengre tid.

De ønsker å nyttiggjøre seg utmarka.

– Vi vil at dyra skal leve så naturlig som mulig. Derfor bruker vi utmarka på sommerstid. Vi har tusenvis av mål der, hvor dyra kan streife som de vil. Vi bruker teknologien no-fence, halsbånd som fungerer som et virtuelt gjerde og gir støt hvis dyra beveger seg utenfor det definerte området. Vi var pilot på utprøvingen av denne teknologien sammen med firmaet no-fence, og det har vist seg å fungere godt. På denne måten får dyra tilgang til et mye større område enn det vi har mulighet til å fysisk gjerde inn.

Om vinteren går dyra inn og ut av fjøset som de selv vil.

– De trives best ute og er stort sett ute hele tiden. Også når det er kaldt, sover de gjerne ute. De har store arealer å gå på. Foringa gjør vi utendørs. Vi flytter foringshekkene rundt på arelaet, da får vi spredd næringen fra kumøkka utover jordet. Da vet vi at når vi skal så, så er jordet fullt av næring.

Ku og kalv går sammen i ca. 11 måneder og har lang tid sammen.

– Vi kastrerer oksene, slik at de også får være del av flokken.

Skånsom slakteprosess

Når dyra skal slaktes, kjører de dem selv til det lille slakteriet Hafjell, to timers kjøretur unna.

– Det er tomt når vi kommer dit. Dyra kan rusle inn i eget tempo, uten at andre dyr forstyrrer og stresser dem. Det foregår i ro og fred. At slaktingen gjøres på en best mulig måte, er avgjørende for kjøttkvaliteten. Hvis dyra blir veldig stresset ifm. slaktning, blir det høy ph på kjøttet. Da risikerer man å ikke få mørnet kjøttet ordentlig og at det i beste fall bare kan brukes som hundemat. Det blir en søtlig lukt på kjøttet og en spesiell mat. Vi har dessverre fått ødelagt en del dyr når vi har brukt andre slakterier.

Regenerativt landbruk

– Dere har lagt om til regenerativt landbruk. Hva er dette, og hvordan jobber dere med det? 

– Å regenerere betyr å gjenoppbygge. Det er det som er målet vårt med måten vi jobber på. At eiendommen her skal være i mye bedre stand, mer robust, når vi overlater til neste generasjon, enn den var da vi overtok. Vi jobber i et generasjonsperspektiv. Å regenerere er et resultat. Man kan ikke si at man er regenerativ utfra én spesifikk måte å drive på. Det er mange måter å oppnå det på, eksempelvis via permakultur, jordhelsekurs og holistic management. Vi søker hele veien å få en mest mulig mangfoldig verktøykasse, for å oppnå et ønsket resultat. Alt starter i jorda.

Jorda og havet er de to områdene vi kan minst om, sier Kjersti.

– Jo mer jeg lærer, jo mer forstår jeg hvor lite jeg kan. Men det er veldig fint å se hvordan jorda responderer på endringene vi gjør. Enten det gjelder å innføre flere dyr, vekstskifte, å bruke underkultur i korndyrkinga, mindre jordbearbeiding, kompostering med ferment osv. Det vi ser er blant annet hvordan vi får mye bedre jordstruktur, bedre agrigering, grynstrukturen kommer tilbake. Jorda både holder bedre på vannet og absorberer vannet på en mye bedre måte. Og vi ser at det er økt grad av insektliv – både i antall insekter, men også typer insekter. Med insektlivet kommer også fuglelivet. Vi ser mer småfugl nå enn tidligere. Særlig i sommer har vi sett mer rovfugl. Det er tegn på at det virkelig blir fart i økosystemet.

Det er en enorm læringskurve hele tida, fortsetter Kjersti.

– Vi lærer hvert eneste år og ser hvor majestetisk naturen er. Med alt vi holder på med, så gjelder det å prøve og feile, og å prøve ut nye tilnærminger i det små. Visjonen for veien videre handler i hovedsak om å videreutvikle alt som vi allerede er i gang med.

Gjenfinne skattene i egen kultur

Kjersti har reflektert rundt at mye av tankegodset og verktøyene innenfor selvutvikling kommer fra Østen. Hun ønsker at Opaker skal bidra til å tydeliggjøre at det finnes mye verdifullt i vår kultur også.

– Det er viktig at vi ikke mister vår egen kultur og våre egne tradisjoner og utelukkende henter inspirasjon fra den andre siden av jorda. Det gjelder alt fra hva slags mat vi spiser, til hva slags ritualer vi har gjennom året. Det ligger mye kultur og tradisjon i disse tingene. Og vi på Opaker har en rolle i å ta vare på det og være en tradisjonsbærer.

Animalske råvarer har en viktig rolle i et helhetlig kosthold, trekker Kjersti fram som et eksempel.

– Når jeg jobber som terapeut med klienter som har vært vegetarianere over tid, ser jeg gjentatte ganger at de har kommet inn i noen spesifikke ubalanser. Jeg ser at de ofte ikke får i seg alt de trenger.

Viktigheten av animalsk føde

Hun synes det er leit at beitedyr har blitt den store synderen i debatten rundt kosthold og miljø.

– Vi har en kjempestor jobb å gjøre med å se på helheten. Vi mennesker klarer ikke å gjøre den jobben som beitedyra gjør – å spise gress og være fornøyd med det. Vi har 700 arter i Norge av ulike typer vekster og gress i eng, som er helt avhengig av beitedyra for å overleve. Mange av dem er rødlistet. Disse har vi mange av her på gården, ifølge en biolog som var her på besøk. Den eneste måten å få de til å utvikle seg og trives på, er å ha beitedyr. Disse vekstene har igjen mye å si for jordsmonnet og for det øvrige dyrelivet.  

Gården hadde ikke dyr i perioden 1970–2009.

– Vi har gjenåpnet kulturbeitene. Vekster som ikke har vært der på 35 år, kommer tilbake når beitedyra får gjort jobben sin.

Kjersti synes det er rart at man i noen miljøer har endt opp med å skulle bannlyse det å spise animalsk føde.

– Før vi i nyere tid begynte å importere mat fra hele verden, ville ingen i Norge klart å overleve vinterstid hvis vi ikke hadde hatt animalsk føde. Matprodukter fra dyr er også viktig i et beredskapsperspektiv. Det er ingen selvfølge at vi skal kunne importere avokado, ananas og kikerter fra andre siden av jorda. Derfor er det viktig å bevare kompetansen og kunnskapen om helhetlig husdyrhold, samt gamle teknikker som speking, graving, fermentering osv., avslutter Kjersti.